Londontur
London er en by med mange rariteter. Oxford Street, Buckingham Palace, Madam Tussauds og Tower of London. For å nevne noen. Byen har masse å tilby dens besøkende. Hit kommer mennesker fra hele verden for å oppleve, se, lukte og føle. Men mange glemmer at London er så mye mer enn de mest kjente shoppinggatene og severdighetene. Det er når du besøker de små, turisttomme gatene og bydelene at du sitter igjen med de største minnene og opplevelsene.
- Føler du det? Spør hun mens hun smiler og lukker øynene av ren nytelse. Kjenner du de gode vibbene og lukten av røkelse? De er her fortsatt. Hege Forfang står og ser oppover den fargerike gata. Det er fjorten år siden hun sto her sist. Og så utover Camden. Da var hun 19 år og besøkte London for første gang. Det var også da hun fant ut at Camden, det var hennes London. Det var denne bydelen hun kom til å lengte etter når hun senere skulle tenke tilbake på Londonturen i 1996.
Camden er Londons svar på Christiania. Det er i hvert fall mye her som minner om fristaten i København. Alle husene og bygningene har sine særpreg og personlige stil. Alt er så tilfeldig. Den ene bygningen er malt i alle regnbuens farger og ser ut som en eneste stor bursdagskake, mens den ved siden av er inspirert av goterstilen og er dekorert med nagler og dødninghoder. Kontrastene er store, og det er lite her som minner om resten av London. Det er noe spesielt med Camden, noe som gjør at jeg tror mer på det jeg ser, hører og lukter.
- Dette er ekte, kan Duke fortelle meg. En eldre mann med langt, ustelt hår og posete klær. Det er noe hippieaktig over han. Noe som får meg til å tro at han var tilstede under Woodstock festivalen i 1969. Men han var ikke der. Han har, i følge han selv, bodd i bydelen i evigheter og lever av å selge bilder i en av de mange bodene her. Bildene har han selv tatt, og motivene er hentet fra Camden. Duke mener at resten av byen er glorifisert og pyntet på.
- Gatene her blir ikke vasket for at turistene skal kunne gå på rene fortau. Vi har andre verdier. Vi vil at folk skal oppleve noe originalt. Noe som sitter og gjør inntrykk.
Menneskene i Camden er et kapittel for seg selv. De er akkurat som bygningene rundt dem. Alle har sin egen stil, og jeg får inntrykk av at mange bare hiver på seg noe tilfeldig før de går ut døra. Kanskje det er fordi jeg er i Camden og ikke på Oxford Street, men de ser faktisk kule ut. I denne bydelen kan man se alt fra punkere med piercinger og hanekam til hippier med slengbukser og fjær i håret.
- Hey girl, I love your pants! roper en tilfeldig forbipasserende. De hullete buksene mine har til nå ikke fått noe annet enn stygge blikk, men her har jeg faktisk fått komplementer på grunn av dem. En selger i en av de mange T-skjortebodene kan fortelle meg at alle er velkommen her i Camden.
- Her kan man være seg selv, kle seg i hva man vil og si det man mener. Vi bryr oss lite om merkeklær og andre fancy greier. Her kan alle føle seg vel
Og det er akkurat det inntrykket jeg har fått av bydelen. Jeg tror virkelig på selgeren når han forteller at alle er velkommen her. Han virker så oppriktig og ærlig. Som alle de andre spennende personene jeg har møtt. Menneskene i Camden stresser ikke rundt, slik jeg har opplevd mange andre steder i London. Det er en slags ro over Camden og de som bor og jobber her. Litt som på Jamaica, hvor alle rusler rundt i takt med reggae- musikken. Kanskje det er på grunn av all røkelsen? Hvem vet.
I Camden får man virkelig bruk for sansene sine. Lukten av røkelse møter meg allerede i det jeg går av toget, og blir bare sterkere og sterkere jo nærmere hovedgaten jeg kommer. Alle luktene skaper en slags indre harmoni. Og mens jeg rusler rundt og ser på vannpiper, alternative klær, hjemmelagde smykker og spesielle mennesker får jeg en følelse av at dette er livet. Det er slik jeg vil ha det. Jeg vil være fri, bekymringsløs og uavhengig, slik som Camden og de som bor her. Da jeg satte meg ned på bakken for å spise jordbær dyppet i sjokolade, inhalere lukten av røkelse, se på forbipasserende og lytte til gatemusikanten ved siden av meg slo det meg at dette er en plass man både kan se, høre, smake og lukte på samme tid. Og det uten å stresse.
Camden er uten tvil Londons ukjente perle. Etter et besøk her vil man trolig sitte igjen med masse fine tanker og gode følelser. Og mens lukten av røkelse blir svakere og svakere slår det meg at dette er sannelig mitt London også. Dette er en plass jeg vil oppleve på nytt. Mange ganger.
- Anniken 3SSA
Camden er Londons svar på Christiania. Det er i hvert fall mye her som minner om fristaten i København. Alle husene og bygningene har sine særpreg og personlige stil. Alt er så tilfeldig. Den ene bygningen er malt i alle regnbuens farger og ser ut som en eneste stor bursdagskake, mens den ved siden av er inspirert av goterstilen og er dekorert med nagler og dødninghoder. Kontrastene er store, og det er lite her som minner om resten av London. Det er noe spesielt med Camden, noe som gjør at jeg tror mer på det jeg ser, hører og lukter.
- Dette er ekte, kan Duke fortelle meg. En eldre mann med langt, ustelt hår og posete klær. Det er noe hippieaktig over han. Noe som får meg til å tro at han var tilstede under Woodstock festivalen i 1969. Men han var ikke der. Han har, i følge han selv, bodd i bydelen i evigheter og lever av å selge bilder i en av de mange bodene her. Bildene har han selv tatt, og motivene er hentet fra Camden. Duke mener at resten av byen er glorifisert og pyntet på.
- Gatene her blir ikke vasket for at turistene skal kunne gå på rene fortau. Vi har andre verdier. Vi vil at folk skal oppleve noe originalt. Noe som sitter og gjør inntrykk.
Menneskene i Camden er et kapittel for seg selv. De er akkurat som bygningene rundt dem. Alle har sin egen stil, og jeg får inntrykk av at mange bare hiver på seg noe tilfeldig før de går ut døra. Kanskje det er fordi jeg er i Camden og ikke på Oxford Street, men de ser faktisk kule ut. I denne bydelen kan man se alt fra punkere med piercinger og hanekam til hippier med slengbukser og fjær i håret.
- Hey girl, I love your pants! roper en tilfeldig forbipasserende. De hullete buksene mine har til nå ikke fått noe annet enn stygge blikk, men her har jeg faktisk fått komplementer på grunn av dem. En selger i en av de mange T-skjortebodene kan fortelle meg at alle er velkommen her i Camden.
- Her kan man være seg selv, kle seg i hva man vil og si det man mener. Vi bryr oss lite om merkeklær og andre fancy greier. Her kan alle føle seg vel
Og det er akkurat det inntrykket jeg har fått av bydelen. Jeg tror virkelig på selgeren når han forteller at alle er velkommen her. Han virker så oppriktig og ærlig. Som alle de andre spennende personene jeg har møtt. Menneskene i Camden stresser ikke rundt, slik jeg har opplevd mange andre steder i London. Det er en slags ro over Camden og de som bor og jobber her. Litt som på Jamaica, hvor alle rusler rundt i takt med reggae- musikken. Kanskje det er på grunn av all røkelsen? Hvem vet.
I Camden får man virkelig bruk for sansene sine. Lukten av røkelse møter meg allerede i det jeg går av toget, og blir bare sterkere og sterkere jo nærmere hovedgaten jeg kommer. Alle luktene skaper en slags indre harmoni. Og mens jeg rusler rundt og ser på vannpiper, alternative klær, hjemmelagde smykker og spesielle mennesker får jeg en følelse av at dette er livet. Det er slik jeg vil ha det. Jeg vil være fri, bekymringsløs og uavhengig, slik som Camden og de som bor her. Da jeg satte meg ned på bakken for å spise jordbær dyppet i sjokolade, inhalere lukten av røkelse, se på forbipasserende og lytte til gatemusikanten ved siden av meg slo det meg at dette er en plass man både kan se, høre, smake og lukte på samme tid. Og det uten å stresse.
Camden er uten tvil Londons ukjente perle. Etter et besøk her vil man trolig sitte igjen med masse fine tanker og gode følelser. Og mens lukten av røkelse blir svakere og svakere slår det meg at dette er sannelig mitt London også. Dette er en plass jeg vil oppleve på nytt. Mange ganger.
- Anniken 3SSA