BUA til Murmansk

Det gikk to hele dager til reising med buss, tur – retur. Det første vi la merke til da vi kom over grensa til Russland var den dårlige veistandarden. Fra grensen til Murmansk by satt vi stort sett bare og hoppet og ristet, og ca 2 mil av veien var av bløt sand. Det andre vi la merke til var hvordan folk bodde. Eneboliger var et sjeldent syn og det var nesten bare store, nedslitte og skitne murblokker. Det var som å reise 50 år tilbake i tid.

BUA ved Alyosha-statuen.

Boligblokk i Murmansk.

På fredag besøkte vi et suppekjøkken, en barneskole og en bokseklubb i Verkhnetulomsk. Vi ble tatt imot med åpne armer, og vi fikk servert mat og godteri med te. Vi forventet at alt skulle være trist og sørgelig, men vi ble møtt av glade og fornøyde barn. Det var ca 40 barn som er regelmessig på suppekjøkkenet hvorav 20 av dem kun var der for aktivitetene. Da vi var på bokseklubben ble vi sjarmert i senk av de tøffe guttene som bokset mot hverandre. Barna og treneren hadde en unik og gjensidig respekt for hverandre.

Fra bokseklubben.

Ellers på kveldene var vi ute og spiste god mat på fine restauranter og så oss om i byen. Vi har også vært på det lokale markedet, sett på Alyosha-statuen (av en russisk soldat fra 2. verdenskrig.) og sett på monumenter fra 2. verdenskrig i Litzadalen. På hjemturen kjørte vi forbi Nikkel og fikk se og lukte på omgivelsene (svovelstank).

Minnesmerket fra 2. verdenskrig i Litzadalen.

Vi sitter igjen med mange inntrykk etter turen, både gode og dårlige. Førsteinntrykket var dårlig men det forandret seg jo lenger vi var der og jo mer vi fikk se av Murmansk og de høflige menneskene som bor der. Til og med barna og de voksne på suppekjøkkenet klarte å gi oss positive inntrykk og noe å tenke på. Det er mye å se og oppleve i Murmansk og mange av oss vil gjerne reise tilbake dit.

- BUA